Å være en muslimsk ungdom i juletider

Lydene av «Jingle Bells» og «Glade Jul» fra butikkvinduer, bilradioer og alle mulige høyttalere., julenisser, stjerner og hjerter av forskjellige formater og julebelysning av forskjellige grader av smak og engasjement. Samtaler som «Har dere allerede pyntet til Jul?» og «Hva vil du ha i julegave i år?»: hvordan oppleves denne tiden av året for dem, som grunnet livssyn eller religion ikke feirer jul?

Jeg har stilt min venn Zakaria Abdusalam Hasan, som er muslim, dette spørsmålet, og han forteller villig.

Hvilken retning i Islam tilhører du?
– Jeg og familien min er sjiamuslimer.
Hvilke høytider feirer dere?
– Vi feirer to eid; den ene feirer vi for Abraham, den heter eid al-adha, og den største, som vi feirer etter Ramadan, eid al-fitr.
Når er det dere feirer?
– Den muslimske kalenderen er annerledes enn den kristne, så datoen varierer. Noen ganger faller eid al-adha på april, som oftest er den før høsten. Eid al-fitr feires ofte tre måneder senere.
Hva gjør dere under feiringene?
– Først møtes mange muslimer og vi ber. Etter dette holdes det taler, og etter dette spiser vi. Etter måltidet går hver familie hjem, og spiser mer hjemme. Vi bruker også å gi gaver til hverandre, litt som jul egentlig.
Hvordan er det å se alle lade opp til, og feire jul?
-H elt ok, vokste jo egentlig opp i denne kulturen. Sånn er det for mange tenåringsmuslimer i Norge, men foreldrene mine brukte en stund til å bli vant til dette. Jeg tenker ikke på noe spesielt da jeg ser julelys, annet enn at jeg lurer på hvordan folk har tid til det. Også er det ganske koselig å gå til skolen med mange fine julelys rundt omkring. I tillegg får jeg fri, selv om jeg ikke feirer jul, så det er ganske kult.
Er det forbudt i Islam å besøke kirken?
– Nei, men foreldrene mine har hele tiden sagt at det ikke er så stor vits i å gå. Jeg tror også de var litt nervøse for at jeg skulle konvertere før. Så ja, vi kan besøke, men det er forbudt i Islam å be til en annen Gud, så det kan jeg ikke gjøre. I Norge tilbys det både Julegudstjeneste og alternativundervisning i juletider. Målet for begge disse oppleggene, er å gjøre elevene bedre kjent med norsk kultur og tradisjon. Alternativundervisning er et tilbud for de som av ulike grunner ikke deltar på gudstjenester.
Kunne du tenkt deg, av ren nysgjerrighet, og delta i en julegudstjeneste?
– Av ren nysgjerrighet; ja. Om jeg gidder, ja det er et annet spørsmål.
Har du deltatt på et alternativt tilbud istedenfor en skolegudstjeneste?
– Ja, jeg deltok en gang i løpet av hele barneskolen. Resten av gangene var jeg hjemme.
Husker du hva dere gjorde der?
– Ja, vi hørte på sanger og sang, det var ganske kjedelig egentlig.
Husker du noen av sangene?
– Jeg husker at det var en sang om makrell og sei, det var ganske pussig.
Tja, med tanke på at undervisningen skulle handle om norsk kultur og tradisjon, gir dette mening.
Har du lært noen julesanger i barnehagen eller barneskolen?
– Ja, vi måtte jo synge julesanger på juleavslutningen på skolen, og jeg husker enda litt av dem.
Hva synes du om julenissen og tradisjonen med å dele ut gaver før jul?
– Jeg synes det er fint, når folk feirer er det jo bra med gaver! Julenissen likte jeg da jeg var liten. Jeg syntes han var en hyggelig kar … Selv om jeg aldri fikk noen gaver av ham.

Gjør dere noe spesielt hjemme på julaften, som for eksempel en ekstra god middag?
– Nei, vi ser bare på jula som en ekstra helg liksom. Vi spiser vanlig middag, og dagen går egentlig helt vanlig for seg.
Hvis du får barn som stor, kunne du tenkt deg å flette litt julefeiring inn i livene deres?
– Jeg personlig vet ikke hvordan man feirer jul. Hvis jeg gifter meg med en eller ei som vet hvordan man gjør det, hadde jeg absolutt vært villig!